Det lille uskyldige englemaskesjalet jeg jobber med ligger på stuebordet mens jeg surfer litt på nett. Når jeg kommer tilbake ser jeg dette...
Og her er synderen, "Uskyldigheten selv"...grrrr* . Men klarer jo ikke å være sint på henne særlig lenge. Men hun har ikke stått så veldig høyt i kurs her i kveld... Syns hun ser litt nedlatende ut, eller hur??
Og siden Vivaldi var helt umulig å klare å rekke opp igjen, var det bare å begynne helt på nytt igjen, denne gangen i Symphony. Det viste seg at det egnet seg enda bedre, og gikk fortere siden det er endel tykkere garn. Så aldri så ille at det ikke er godt for noe...
5 kommentarer:
Huffa meg... kjenner til det fenomenet med katter som liker og leke med garn og strikketing ja...
og måtte flire da jeg såg fjeset på katten din... lyser skyldig lang vei der ja *knise*
Heisan. Her var det mye fint, likte utrolig godt det siste englemaskesjalet ditt, gleder meg til å se det ferdig.
Ha en fortatt fin helg
Neimen, sånn uskikkelig katt du har, min katt rører ikke garnet mitt, men hun liker å ligg i strikketingene mine. Ser flott ut sjalet, håper katta lar det være da, he he.
Det er litt av en "engel" du hadde der, ja! MEN sjalet kan reddes. Hekle 2 blomster, den ene fester du over hullet, og den andre på samme stedet men på motsatt side!
Jeg har også dilla på englemaskesjal! Gøy og raske å lage=masseproduksjon!
Fortsatt god helg!
Skjønner godt at det er vanskelig å være langsint på pus, selv med det nedlatende blikket... ;-)
Men det er jo sååååå kjedelig da, å ikke kunne rekke opp engang.
Legg inn en kommentar