Fremgang...?

I oktober i fjor fylte jeg 30. I den anledning fikk jeg gavekort på den lokale garnbutikken. Genialt! Det var 6 mnd tidsfrist på den,men det skulle vel ikke være noe problem å bruke før den tid? Hm. I mars i år klarte jeg å få fingeren ut. Kjøpte garn til en tunika til meg selv. Gikk gjennom 4 forskjellige mønstre før jeg sist landet på denne. Nå er jeg kommet så langt:

Ny rekord! De andre har blitt rekket opp igjen etter vrangborden omtrent. Så nå er det håp om at denne blir fullført.(krysser fingrene) Problemet er bare at jeg har en ganske drøy skikkelse, og selv om plaggene er nydelige på modellene, blir det ikke helt det samme i stor størrelse. Derfor er jeg nå veldig i tvil om denne kommer til å kle meg i det hele tatt. Og kvier meg derfor på å prøve den på, for hvis jeg ikke liker den, vil jeg måtte rekke opp igjen for n'te gang, og da vet jeg ikke hva jeg gjør. Hele poenget var jo at det skulle bli noe spesielt til meg selv. Men er stygt redd for at dette bomullsgarnet kan ende opp som vaskekluter hvis heller ikke denne blir vellykket. *depper litt*

Men det er jo et fint mønster og deilig farge... Sukk. Får se om jeg tør dra den på snart...

Det neste prosjektet mitt blir en Marius, også til meg selv.( Er jeg blitt enslig,så skal jeg jaggu strikke bare til meg selv også!) Det tror jeg skal bli en grei oppgave, bare jeg kommer over redselen for 2-farget mønster. I posen til venstre er garnet til Mariusen, koksgrå og naturhvit Rubin fra Spar Kjøp. I den andre er lilla og hvit Bomull Sport som jeg kjøpte bare fordi det var billig. Blir nok noen luer og slikt.Kanskje noen flere Odessaer? Denne går nok til Irenesols kreftlueprosjekt. Damen på bildet har ikke fått noe navn enda, tror hun må hete noe spesielt... *funderer*
Til slutt må jeg få vise hva jeg har på stuebordet mitt. Nydelige duftroser som anger over hele stua. Duften av sommer!